Mikroskoper er et uvurderlig verktøy i undervisningen i naturfag og biologi. Med et mikroskop kan studentene se og undersøke mikroskopiske organismer, celler og strukturer som ellers ville vært usynlige for det blotte øye.
Mikroskoper er også en effektiv måte å skape interesse og entusiasme for naturfag i klasserommet.
I vår katalog Mikroskopisk verden finner du 17 eksperimenter som elevene kan utføre for å bli bedre kjent med mikroskopet.
Et mikroskop er en enhet som bruker linser og belysning for å få små ting til å se større ut og for å gjøre objektet (objekter du vil se forstørret) mer synlig.
Vanligvis består et mikroskop av en rekke forskjellige linser som fungerer i kombinasjon.
Mikroskopet gjør det mulig å se utrolig små gjenstander.
Faktisk kan objekter sees omtrent 1,500 ganger mindre enn det som kan sees med det blotte øye.
I katalogen "Den mikroskopiske verden" finner du 17 eksperimenter der mikroskopet er brukt. Her kan studentene bli mer erfarne i bruk av mikroskop og lære å undersøke celler i et mikroskop.
Forsøkene tar utgangspunkt i følgende temaer: Celler, dyreceller, planteceller og mikroorganismer
Last ned katalogen her, skriv den ut og ta den med deg til timene dine!
Her finner du en gjennemgang av mikroskopets funksjoner og deler.
Linsens oppgave er å danne en forstørret representasjon av motivet du vil se på. Den består av flere linser.
Ideelle krav: Et skarpt og kontrastrikt bilde med god gjengivelse av de minste detaljene og jevn skarphet fra sentrum til kantsone uten markeringer.
For eksempel kan objektivet være merket med en rekke tall: 60/0.85, 160/0.17, som vi vil gå gjennom for deg nedenfor
60 = Objektivet forstørrer 60 ganger
0.85 = Objektivets lysstyrke uttrykt som den numeriske blenderåpningen (NA)
Maksimal teoretisk verdi for lysstyrke er 1,0 for vanlige linser. Noen linser med spesielt høy forstørrelse brukes med en dråpe nedsenkingsolje plassert mellom dekkglasset på preparatet og frontlinsen på linsen. Disse linsene kalles oljenedsenkingslinser.
For oljenedsenkingsobjektiver er den teoretisk største numeriske blenderåpningen 1,40. Som nevnt indikerer den numeriske blenderåpningen lysstyrken til objektivet, men det indikerer også objektivets evne til å gjengi små fine detaljer = oppløsningsevnen. Det bør imidlertid understrekes at oppløsningskraft alene ikke er tilstrekkelig for å gi et klart og skarpt bilde. I tillegg må linsen kunne gjengi detaljene med høy kontrast.
160 = Lengde på rør
Rørlengden er avstanden i mm fra linse til okular. Det er indikert på linsen, da forstørrelsesindikasjonen bare er riktig når det er riktig avstand mellom linsen og okularet.
0,17 = Korreksjon av dekkglass
Denne verdien er tykkelsen på dekkglasset til det aktuelle produktet.
0,17 mm er standardtykkelsen for dekkglass i det meste av verden, og de aller fleste objektiver er korrigert for denne verdien. Enkelte linser med høy forstørrelse vil ikke kunne justeres skarpt i det hele tatt hvis dekkglasset er mye tykkere enn 0,17 mm.
Figurene som finnes på objektivet gir dermed nyttig informasjon både om objektivets ytelse og om forholdene som må være til stede for at glasset skal yte sitt beste.
Linser kan være parafokale. Dette betyr at bildet er skarpt eller nesten skarpt når du bytter fra ett objektiv til et annet.
Denne typen linser er den vanligste og er derfor standard på de aller fleste mikroskoper. Dette er linser som er korrigert slik at de gir et skarpt bilde i midten av synsfeltet. Mot kanten av synsfeltet vil en økende uskarphet vises på en helt flat prøve, noe som krever en liten justering av finfokusknappen.
Akromatiske linser er bra for de fleste motiver som ikke er helt flate, så de er et fornuftig valg for pedagogisk bruk.
En betydelig bedre type linse, som er korrigert slik at de, spesielt for linser med forstørrelser fra 40x og høyere, trekker skarpt nesten til kanten av synsfeltet.
Halvplane linser er bra for de aller fleste typer preparater, da justeringen som er nødvendig for motiver nær kanten av synsfeltet bare er nødvendig for helt flate preparater, for eksempel utstryk av væsker (blod, bakterier i væsker, sekreter, etc.).
Den beste typen akromatiske linser. Skarphetskorreksjonen er så god at du vanligvis får et glitrende skarpt bilde fra midten av synsfeltet til kanten. På noen objektiver med lav forstørrelse kan det imidlertid være nødvendig med en mindre justering av skarpheten på motiver som er i marginalsonen.
Plane linser bør velges i alle tilfeller der det er størst etterspørsel etter en detaljert og skarp representasjon av selv de minste objektene i en helt flat prøve, uavhengig av hvor i synsfeltet de befinner seg.
Okularets oppgave er å forstørre bildet som dannes av objektivet, og eventuelt korrigere det for visse mindre bildefeil. Okularer forstørrer oftest fra 5–20 x. Forstørrelsen er angitt på okularet. Man finner mikroskopets forstørrelse ved å gange okularets forstørrelse med objektivets forstørrelse. F.eks. 40x objektiv x 10x okular = 400x forstørrelse. Okularer kan ha høyt øyepunkt (fokuseringspunkt), hvilket betyr at de fleste brillebærere kan se i mikroskopet og få et stort synsfelt uten å behøve å ta brillene av. Vidvinkelokularer gir et særlig stort synsfelt, samtidig med at bildet virker “nærmere”. Vidvinkelokularer er for det meste merket med bokstavene WF.
Periplan- eller kompensasjonsokular er et okular som er spesielt korrigert for å gi høyeste optiske ytelse ved middels og høyere forstørrelse. Okularet er oftest merket med en P eller en K. Eksempel: K 15x betyr kompensasjonsokular med 15x forstørrelse.
Okulartubusen finnes i flere utgaver. Den enkleste er monokulær, hvor mikroskopet har kun ett okular. Noen mikroskoper har en variant av denne, idet den monokulære tubusen er supplert med en loddrett tubus som kan brukes til medkikk eller til et kamera. Binokulære utgaver er kjenntegnet ved at det er to okularer arrangert på samme måte som en stereolupe eller kikkert. Denne er mindre anstrengende for øynene og gir et bedre inntrykk av preparatets dybde og struktur. Endelig findes der en trinokulær utgave som også er utstyrt med en ekstra loddrett tubus, slik som ovenfor.
Ratt som brukes til å finne den omtrentlige skarpheten på bildet. Grovinnstillingen er for de fleste tilstrekkelig ved forstørrelser opp til 100–150x. Ved større forstørrelser blir det vanskeligere og vanskeligere for ikke å si umulig å stille skarpt bare med dette rattet.
Med fininnstillingsrattet kan man stille helt skarpt, også ved de største forstørrelser, etter at den omtrentlige skarpheten er funnet med grovinnstillingen. Grov- og fininnstillingen utgjør til sammen fokuseringsanordningen. Den bør ha en preparatsikring som gjør det umulig å skru objektivet ned i preparatet slik at objektivet eller preparatet kan bli skadet.
Våre mikroskoper leveres med standardinnstilt preparatsikring som man eventuelt kan etterjustere selv ved behov.
Den flaten der man legger preparatet kalles objektbordet. Objektbordet kan være fast eller bevegelig. Rimelige mikroskoper med lavere forstørrelse har fast objektbord med et par klips som holder preparatet. Dyrere mikroskoper som har større forstørrelse er gjerne utstyrt med et kryssbord som kan beveges i to retninger med sine egne fininnstillingsskruer og en mer avansert holder for preparatet.
Våre mikroskoper leveres alle med innebygget lys i mikroskopets fot. Mikroskopet 100 FL Spesial (076840) har en vanlig glødepære (076851, venstre bilde) som gir et litt gulaktig lys.
Mikroskopene 100 FL LED (076845), NeoLab (076700) og mikroskopene i serien FS-1 (077420-30), har LED-lys. Lyset i disse mikroskopene er derfor mer blåhvitt og behagelig å arbeide med.
Enkelte (utgåtte) modeller i vårt mikroskopsortiment har en type halogenpære (076863, høyre bilde) som gir et særlig kraftig og mer fargeriktig arbeidslys enn de tradisjonelle glødepærene.
Mellom lampe og preparat er det på alle, bortsett fra de billigste mikroskopene, en kondensor. Kondensoren er et optisk system, som har til oppgave å lede lyset til preparatet og objektivet, slik at optimal belysning oppnås. I kondensoren kan det være innebygget en holder til et filter som kan farge lyset. Visse preparater ses best i farget lys.
Det er også en blender til regulering av lysstyrken. Irisblenderen er best, fordi denne typen regulerer lyset trinnløst. De aller rimeligste mikroskopene kan ha hullblender. Hullblenderen er en roterbar skive med en rekke hull i forskjellig størrelse. Blenderen regulerer ikke bare lysstyrken, men også dybdeskarpheten i bildet, på samme måte som i et fotoapparat.
