Komplett guide til valg av vernehansker i laboratoriet

Hvordan velge riktig vernehanske

For å avgjøre om hansker skal brukes til en gitt oppgave, og i så fall hvilken type hanske, bør en rekke faktorer tas i betraktning, inkludert for eksempel:

• Hva skal beskyttes mot (kjemikalier, mikroorganismer, medisiner, kulde, etc.)?
• Hvor lang tid tar arbeidsflyten?
• Er det fare for sprut eller om arbeidsprosessen innebærer direkte kontakt?

Beskyttelse mot sprut

I mange arbeidsprosesser hvor kjemikalier håndteres, er det liten risiko for direkte kontakt med kjemikaliene, men det vil likevel være behov for beskyttelse mot mulig sprut.

I slike situasjoner er det ofte tilstrekkelig å bruke en engangshanske, selv om den ikke er testet mot det spesifikke kjemikalie. Du bør imidlertid bytte hanske umiddelbart hvis det oppstår sprut på hansken.

Hvis det er vanskelig å vurdere om det oppstår sprut på hansken, bruk en hanske ved direkte kontakt (se nedenfor)

Beskyttelse mot røyk

Hvis et kjemikalie utvikler farlige røyk, må arbeidet gjøres i avtrekk slik at dampene fjernes. Dampkonsentrasjonen rundt hanskene holdes dermed på et svært lavt nivå.

Konsentrasjonen av kjemikalie rundt hansken vil ligge i området 1000 ganger mindre enn om hansken hadde kontakt med det flytende kjemikalie.

Hvis det er behov for å beskytte seg mot kjemisk røyk, vil engangshansker vanligvis være tilstrekkelig.

Beskyttelse mot tynne, vannholdige løsninger

Mange kjemikalier og vaskemidler brukes i en tynn vannholdig løsning.

Bruksanvisningen fra leverandøren gjelder ofte bare konsentrert løsning, og her kan bruk av spesifikke hansker beskrives.

For bruksløsninger er det tilstrekkelig å bruke en engangshanske hvis den er tilstrekkelig holdbar for oppgaven.

Nitril er generelt mer holdbart enn lateks.

Direkte kontakt med kjemikalier

Når oppgaven innebærer nær direkte kontakt med ett eller flere kjemikalier, skal hansken testes for det eller de aktuelle kjemikaliene. Mange nitrilhansker har blitt testet for en rekke kjemikalier.

Hvis du har direkte nærkontakt med ett eller flere enkeltstoffer, kan du velge hanske basert på hanskens kjemiske test. Kjemiske tester og penetrasjonstider kan oppløses av leverandøren.

Hvis du har kontakt med mange forskjellige stoffer og blandinger, vil du sjelden kunne finne en hanske som er testet for alle stoffene. I slike tilfeller kan en nitrilhanske som er testet for et bredt spekter av kjemikalier brukes. Hansken gir god beskyttelse i opptil 15 minutter, hvoretter den må skiftes av sikkerhetsmessige årsaker.

Det kan også være mulig å få hanskeleverandøren til å utføre en penetrasjonstest på en bestemt blanding hvis det anses nødvendig.

Dersom det skjer en ulykke med kjemikalieutslipp, vil det være behov/mulighet for direkte kontakt med ukjent kjemikalie. I slike situasjoner kan 4H-hansken brukes.

4H-hansken er en plastlaminathanske som har mer enn 4 timers penetrasjonstid mot de fleste kjemikalier. Hansken er lite behagelig å jobbe med og anbefales derfor kun i spesielle situasjoner.

Hvilket materiale skal jeg velge til engangshansken min?

Naturgummi (LATEKS)

Naturgummi (LATEKS) er et naturlig materiale som er et av de mest elastiske hanskematerialene som finnes. Materialet beskytter mot mange syrer og alkalier og har en ganske god temperaturbestandighet. Gir god beskyttelse mot mikroorganismer.

Se nedenfor om lateksallergi og ovenfor om lagring.

Vinyl (PVC)

Polyvinylklorid er en oljebasert plast som blant annet brukes til hansker der det kreves motstand mot f.eks. syrer og alkalier, f.eks. oppvaskhansken.

Vinyl inneholder en rekke miljøskadelige stoffer som kan gi opphav til miljøproblemer i avfallshåndteringen.

Miljøstyrelsen i Danmark har i sin strategi for avfallshåndtering 2005-8 beskrevet at PVC-avfall i størst mulig grad bør holdes borte fra avfallsforbrenningsanlegg.

PE

Polyetylen. Tynn plastfolie som brukes til hansker, f.eks. tankholderhansken.

Nitril

Nitril-butadien gummi. Syntetisk materiale som har høy motstand mot mekaniske påvirkninger og mange forskjellige kjemikalier. Tilgjengelig som engangshansker eller i tykkere kvalitet med velur inni.

Neopren

Syntetisk gummimateriale, som også refereres til som kloropren eller bayprene. Materialet brukes til hansker, som brukes sammen med et bredt spekter av kjemikalier, inkludert ketoner, alkoholer, syrer og petroleumsprodukter.

Materialet er også svært motstandsdyktig mot sollys, ozon og alder. Tilgjengelig som engangshansker.

4H

Spesiell hanske laget av spesiell folie. Hansken gir beskyttelse mot omtrent 90% av alle organiske løsningsmidler, syrer, epoksyprodukter, isocyanater og andre.

Det anbefales å bruke en innerhanske for komfort, samt en ytterhanske som passer til den aktuelle jobben.

Bruk av hansker ved rengjøring

Ved rengjøring er det behov for å beskytte hendene mot vann, vaskemidler og slitasje. Ofte er det tilstrekkelig å bruke tynne engangshansker.

På grunn av de hygieniske kravene er engangshansker å foretrekke.

Engangshansker beskytter tilstrekkelig mot vann og tynne bruksløsninger i kortere perioder. Hanskene skiftes etter ca. 30 minutter.

Hvis du holder hendene i vann i lange perioder eller arbeider med sterkere løsninger eller konsentrerte vaskemidler, sjekk hvilke hansker som anbefales i bruksanvisningen.

Mikrofiberkluter suger fett og gir slitasje på huden. Derfor bør hansker alltid brukes ved rengjøring med mikrofiberkluter.

Gjenbrukbare hansker kan brukes til spesielle oppgaver som glassoppvask, instrumentoppvask og hoderengjøring.

Hvis gjenbrukbare hansker brukes, bør følgende tas i betraktning:

• Hansken må holdes ren, det vil si at det må være retningslinjer for rengjøring og oppbevaring av hansken.
• Hanskene må oppbevares slik at de ikke blir forurenset.
• Hansken må skiftes før erfaring viser at den begynner å endre farge, form eller struktur.
• Flergangshansker er personlige og må ikke deles.

Slik tar du best vare på hanskene dine

Hanskehygiene

Hånddesinfeksjon utføres alltid etter bruk av hansker fordi:

• Hendene i hanskene svetter mer enn vanlig, og derfor øker hudens bakterieantall i det varme, fuktige miljøet under hansken over tid.
• Det kan være lateksprotein på hendene fra hansken. Lateksprotein inaktiveres av hånddesinfeksjonsmiddelet.
• Hendene er ofte forurenset når hanskene fjernes.

Hvis hansken har blitt forurenset med kjemikalier, for eksempel ved å søle på hansken, vask hendene med vann før du tar på nye hansker.

Hvis det ikke har vært søl eller sprut av kjemikalier, er håndsprit tilstrekkelig.

Lagring

Latekshansker blir svekket av ozon.

Ozon finnes fritt i atmosfæren, men frigjøres også fra lysrør, røntgenmaskiner, vifter, lysbokser, diatermiapparater, generatorer og andre elektriske apparater.

Derfor bør latekshansker aldri oppbevares ved et solfylt vindu eller i nærheten av enheter som frigjør ozon.

Hansker som er ozonskadet har hvite forandringer i materialet, spesielt der hansken brettes. Senere vises små hull med trådlignende materiale i mellom (www.ncnielsen.dk).

Hvordan bruke den kjemiske testen til å vurdere om en hanske er egnet for håndtering av et bestemt kjemikalie

Kjemikalienes påvirkning og gjennomtrengning av hanskematerialer bestemmes på grunnlag av standarden EN 374-1.

Når du vurderer om en hanske er egnet for håndtering av et bestemt kjemikalie, må du se på kjemikalets gjennomtrengnings- eller gjennombruddstid. Permeasjon er prosessen der kjemikalet går gjennom hanskematerialet på molekylært nivå.

Molekylene i kjemikalie absorberes på utsiden av hansken, hvoretter molekylene diffunderer inn i hanskematerialet for til slutt å vises på innsiden av hansken.

I henhold til standarden har et kjemikalie gjennomboret hansken når permeasjonen har nådd en hastighet på 1 _g / cm2 / min. Dette kalles gjennombruddstiden. Gjennombruddstiden skal leses slik at når gjennombruddstiden for x er > 480 minutter for hansken y, betyr det at bare en akseptabel mengde x har penetrert y etter 480 minutters støt.

Når du velger en hanske basert på en kjemisk penetrasjonstest, vær oppmerksom på at tidene kun er veiledende, da testene ikke utføres under naturlige forhold. Testene utføres ved lavere temperatur enn det som vil være på hendene, og testene tar ikke hensyn til den mekaniske bøye-strekkpåvirkningen som vil være under naturlig bruk.

Hvis stoffets gjennombruddstid er 60 minutter, må hansken ikke brukes i hele 60 minutter, men må skiftes etter for eksempel 30 minutter.

Gjennombruddstiden øker med hansketykkelsen, så alternativt kan man bruke to par hansker. Du kan ikke regne med at gjennombruddstiden til ett kjemikalie er det samme for to forskjellige nitrilhansker.

Blant annet er hansketykkelsen av stor betydning, da tykkere hanske har lengre gjennombruddstid. For eksempel er gjennombruddstiden for alkohol for en rekke utvalgte nitrilhansker mellom 2-30 minutter.

Allergier og eksem ved bruk av vernehansker

Bruk av hansker kan forårsake allergi mot lateksproteiner og gummikjemikalier eller forårsake irriterende eksem.

Lateksallergi

Selve lateksallergien er en IgE-mediert allergisk reaksjon forårsaket av allergi mot lateksproteiner fra gummitreet Hevea brasiliensis.

En person må være sensibilisert for å utløse en allergisk reaksjon. Dette betyr at personen tidligere må ha vært utsatt for lateksproteiner og må ha dannet antistoffer mot ett eller flere lateksproteiner.

Den allergiske reaksjonen kan da utløses når den sensibiliserte personen igjen blir utsatt for lateksproteiner på slimhinner, hud eller i blodet.

Det klassiske sykdomsbildet av lateksallergi er elveblest og ødem, ledsaget av intens kløe på hudområdene i kontakt med lateksmaterialet. Symptomene oppstår noen minutter etter kontakt og forsvinner vanligvis i løpet av timer.

Ved kontakt med slimhinner, blod eller operasjonssår kan det oppstå en alvorlig systemisk reaksjon med generalisert elveblest, angioødem, astma og anafylaksi.

Proteiner i saften av visse matvarer er strukturelt lik allergifremkallende lateksproteiner. Derfor kan personer med lateksallergi oppleve symptomer når de bruker banan, avokado, kiwi og, sjeldnere, ekte kastanje, papaya, poteter, fiken og tomater, etc.

Den europeiske standarden for medisinske engangshansker (EN 455-3) spesifiserer en standardisert målemetode for bestemmelse av den totale mengden lateksproteiner.

For verdier over 50 μg protein/g er innholdet av allergifremkallende proteiner proporsjonalt med det totale proteininnholdet. Det er ikke mulig å sette en nedre grense som forhindrer sensibilisering eller utelukker muligheten for reaksjon hos en person med lateksallergi.
Når alt annet likt må det imidlertid antas at jo færre lateksproteiner i produktene, jo lavere er risikoen for sensibilisering.

Gummi allergi

Kontakt med produkter laget av naturgummilateks kan også utløse en cellemediert allergisk reaksjon som er kontaktallergi mot noen av gummikjemikaliene som tilsettes naturgummilateks under produksjon (f.eks. tiuramer, karbamater og benzotioazoler).

En person må være sensibilisert for ett eller flere av de aktuelle kjemikaliene for å utløse en reaksjon.

Ved gjenkontakt kan symptomer på en allergisk reaksjon oppstå med kløe, rødhet og støt, muligens med små blemmer.

Ved vedvarende eksponering utvikler kronisk eksem med tørrhet, fortykning av huden, sprekker og sprekker.

Syntetiske produkter som nitrilhansker inneholder ikke lateksproteiner, men kan inneholde de samme gummikjemikaliene som latekshansker og dermed også forårsake gummiallergi.

Irritasjonseksem 

Det er også viktig å nevne at bruk av hansker, uavhengig av materiale, kan forårsake irritasjonseksem eller kontakteksem.

Irritasjonseksem kan skyldes en rent mekanisk irritasjon av huden, langvarig bruk av hansker med dårlig passform, fuktige hender i hansken, etc.

Symptomer på irritasjonseksem ligner symptomer på allergisk eksem, og det kan derfor være vanskelig å skille mellom irriterende eksem og allergisk eksem.

Siden irriterende eksem kan være en forløper for allergisk eksem, er det viktig å være oppmerksom på å forhindre irriterende eksem.

Kildehenvisning

• 746 fra den danske Arbetsmiljöstyrelsen av 28. august 1992 med endringer - ikke autorisert sammenstilling. Fusjonen omfatter dekret nr. 746 av 28. august 1992, som trådte i kraft 1. januar 1993, og nr. 186 av 14. mars 1994, som trådte i kraft 23. mars 1994, og nr. 942 av 16. desember 1998, som trådte i kraft 1. januar 1999.
• Hanskeguide til sykehus i Region Midt-Danmark
• Hjemmesiden til Stennavad A/S
• Nettsted for ICM Safety Equipment
• Hjemmesiden for Frederiksen Scientific A/S